16 dager igjen - Var nå egentlig dette så lurt da?

Dag 184 - 08. Mai 2009
75 treningsøkter gjennomført - Samlet: 767,8 km -
78 timer og 45 min. løping - 6000 m svømming
Innsamlet beløp: 7613 kroner
For de av dere som følger med på Golden Goal på TV2, så vet dere at det alltid er en litt morsom kåring der mot slutten av programmet. Hadde de visst om hva jeg gjorde på søndag, så ville jeg nok fått en plass på pallen i kåringen av "Nja, var nå dette egentlig så lurt da...???"
København Maraton nærmer seg med stormskritt, og jeg fikk panikk i helga. Har ikke sprunget lengre enn 24 kilometer på det meste, og begynte å bli en smule bekymret for om jeg ville stå distansen 24.mai. Tenkte en skikkelig langtur på 3 mil ville roe nervene noe. Den påstanden ble ettertrykkelig avkreftet da beina stanset på 28 kilometer. Jeg er ikke nervøs lengre...Jeg er dritredd!
Dette var noe så inn i granskauen smertefullt at jeg gladelig hadde foretrukket en hel dag med shopping i klesbutikker før jeg hadde lagt ut på en slik tur en gang til. (Ja, jeg vet at enkelte ikke syntes dette var en skremmende sammenligning, men for meg så er shopping helt på linje med gjelling med rusten kniv, tanntrekking uten bedøvelse og et landsmøte i FRP...)
Nå skal det sies at jeg la ut på turen uten medbrakt drikke eller annen form for næring (hvor kom den gode ideen fra, mon tro???) Dessuten hadde jeg delt en flaske vin med madammen kvelden i forveien, og spist en heller tynn frokost. Å møte veggen var vel egentlig uungåelig. Sprang fra Kvalsvik nord i Haugesund til Kopervik sentrum og tilbake til Håvik. Der knakk beina sammen under meg, og katastrofen var et faktum.
En såret stolthet var vel egentlig verre enn de blodige gnagsårene på innsiden av lårene (nei, jeg tuller ikke), skjønt det finnes vel knapt et verre sted å få gnagsår om du ønsker å opprettholde et heterofilt gangelag. Når 28 kilometer gjør så vondt at du gladelig foretrekker å gå på en helaftens konsert med Jan Garbarek, hvor vondt gjør ikke 42 kilometer???
Gud bedre meg så langt et maraton er..., og nå er det altså bare 16 dager igjen? Noen som vet om en dårlig unnskyldning for å slippe?
Klikk deg inn og doner en slant til Schooligans og "Løp for livet 09". Dette gir meg motivasjonen til å stå på videre mot 24.mai i København.
I tillegg til det som står på selve innsamlingssiden til UNICEF, så kommer det inn donasjoner også fra bedrifter og lignende. Den samlede summen står til enhver tid øverst i blogginnleggene.
Her er kontonummeret til bedrifter som ønsker å bidra til kampanjen min. Nummeret er: 1644 04 09400 og MÅ merkes med "Løp for livet-09"
Tusen takk til Geir, Åsa, Tor Inge, Vigdis, Arne, Viljar, Birgitte, Svein, Line, Frode, Silje, Ken Hugo, Joachim, Steinar, Alexander, Cathrine, Julie, Jon Harald, Frank, Ivan, Dag-Ivar, Joril, Øystein, Arild og Anders som jeg vet er blant dem som har støttet opp økonomisk så langt. Takk også til dere som har bidratt uten at jeg har fått melding om det. Dette betyr mye for meg! Vi er nå over 7600 kroner på konto.
Takk til følgendende bedrifter som har støttet aksjonen med 500 kroner eller mer:



Fruen
08.mai.2009 kl.16:59
Frank
22.mai.2009 kl.10:31
Espen
24.mai.2009 kl.16:41
Vil gjerne vite litt om hvor ille den siste mila var. Er den jeg gruer meg veldig til. Jeg skal selv i ilden om en uke. Ser du hadde en positiv splitt på ca 20 minutter fra første til andre halvdel, så regner med den siste milen "kjentes" for å si det slik :)
Bra jobba!
Emma
26.mai.2009 kl.08:52