Løp for livet 09

(PS! Bildet er noe gammelt...)

Dag 76 - 15. Januar 2009 
36 treningsøkter gjennomført - Samlet: 352,9 km - 
35 timer og 45 min. løping - 105 min.styrke -
2000 m svømming
Innsamlet beløp: 7082 kroner

I går var jeg invitert av programleder Per Ivar Reine i studio på Radio 102 for et intervju i hans frokostsending. Til alle dere som måtte ha gått glipp av herligheten.... Lytt til den ved å klikke på denne linken her:

INTERVJU MED MEG PÅ RADIO 102

Intervjuet er 11 minutter langt, og ble altså sendt 14.januar.

I dag har jeg bursdag! 39 år... (Ikke helt krise ennå) Dersom du er blant dem som ikke har fått gitt meg presang ennå. Vel da er det en ting jeg virkelig ønsker meg.

Gjør som en eller annen anonym fyr gjorde igår. Han gikk innom UNICEF-siden min og donerte 1000 kroner til prosjektet mitt. Strålende! Tusen kroner er nok litt i meste laget vil jeg tro, men jeg hadde sansen for Viljar sin åpenbare logikk. I og med at jeg ville løpe inn 1 krone pr.meter, ja så bidrog han med 1 øre pr.meter.
422 kroner tikket inn på konto fra han i går.

Vil du bidra med en slant på bursdagen min? Vel, da klikker du deg inn her!

Til alle dere som ventet dere et nytt småmorsomt blogginnlegg for å lyse opp en grå torsdag så må jeg skuffe dere. Enn så lenge kan dere jo alltids bla dere tilbake i arkivet for å finne noen små morsomheter. Lover mer senere. Fram til da så hever jeg glasset, og feirer meg selv. SKÅL!

Dag 41 - 11. Desember 2008 
22 treningsøkter gjennomført - Samlet: 191,8 km - 
20 timer og 12 min. løping - 105 min.styrke
Innsamlet beløp: 5025 kroner

I dag satt jeg og lekte meg litt med tallene så langt ut i mitt lille prosjekt. Å bryte tall ned til litt andre verdier er en utbredt hobby blant folk som kjeder vettet av seg, og (dette visste du sikkert ikke...) joggere! Hvorfor? Ja, det sier jo aldri forståsegpåerne noe om, men for min egen del så henger dette sammen med et desperat behov om å få tankene over på noe annet enn slapsføre, stein i skoa, knirkende knær og såre brystvorter når jeg springer. (Ja, en får faktisk såre brystvorter av T-skjorta som irriterer ved konstant friksjon og bevegelse i flere timer.)

Jeg løper jo nå stort sett mer enn 15 kilometer hver gang, og en løpetur på en snau mil blir beregnet som en tempoetappe. Da kjører vi fart fra start til mål. Dette er vel og bra, og jeg er ikke så rent lite stolt av meg selv  :-)

MEN.... Problemet med å springe 15-20 kilometer er jo at det tar noe lengre tid. Springer to mil på ca. to timer og 10 minutter. Når treningsturene blir så lange så kommer også behovet for å ha noe annet å tenke på enn asfalten og gnagsårene. Derfor tallknekking. Hjemme går det fort, for der har jeg kalkulator, men ute på landeveien må jeg bryne bortskjemte hjerneceller med hoderegning. Tar litt tid, men kilometrene går unna som varmt hvetebrød når hjernen setter igang med en ny tallknekkingsoppgave.

Favoritten er altså gjennomsnittsregning, og her er resultatet av tallknekkingen så langt:

10. Hvor mye av treningen er gjennomført? (41 dager x 100 : 200 = 20,5%) Det vil altså si at jeg er ferdig med en femtedel av veien. 20 prosent er unnagjort. 80 prosent gjenstår.

Dag 38 - 8. Desember 2008 
21 treningsøkter gjennomført - Samlet: 176,8 km - 
18 timer og 32 min. løping - 105 min.styrke
Innsamlet beløp: 5025 kroner

Dette er ett av flere bilder jeg bruker for å motivere meg selv om dagen. Ikke spesielt kledelig med den røyken i munnviken nei...

Har de siste dagene kjent litt mer på det å være ikke-røyker. Det første gira kicket har gått over, og dagliglivet er i ferd med å stabilisere seg. Ingen er spesielt opptatt av at du har sluttet lengre, og du merker etterhvert at den frihetsfølelsen som har bruset rundt i kroppen i en måned, er i ferd med å bli en normal og vanlig tilstand. Stoltheten over bragden du har gjort har bleknet.

Det er nå det er farlig. Det er nå jeg må være på vakt. Å holde røyken borte når alle øyne har vært festet på meg, og jeg har hatt et utfordrende og krevende prosjekt på gang, vel det har jo vært latterlig enkelt. Nå har det gått snart 40 dager, og jeg er ikke lengre i tvil om at jeg har slutta for godt denne gangen. Jeg har klart det...

Det er da den skumle følelsen kommer krypende... Nikotindyret våkner og jeg befinner meg plutselig stilt ovenfor spørsmål jeg ikke trodde jeg ville stille meg selv. La oss ta noen eksempler:

1. Du har sluttet for godt, og kommer til å klare det fint. Var det virkelig det du ville? Nå har du jo ingen retrettmuligheter lengre.

2. Er livet uten røyk spesielt annerledes? Er det ikke bare det helt vanlige livet da? Bare uten røykepausene?

3. Har du mistet noe som du kommer til å savne i og med at du ikke røyker lengre?

Sære spørsmål? Ja, så absolutt. Og det er det monsteret av et sulteforet nikotindyr inne i hjernebarken min som snakker til meg. Stiller meg mange dumme spørsmål som skal få meg til å undre på om jeg har vunnet noe i det hele tatt ved å slutte.

Hva med de koselige kaffestundene om morgenen på trappa? De er jo borte. De sene kveldsstundene med mamma på kjøkkenet. Borte de også. Den gode praten med Agnes over kaffen etter middagen...Borte....De avslappende pausene etter du hadde gjort en god jobb, og fortjente en pust i bakken.... Borte vekk.

Så kommer denne litt krypende og snikende følelsen av tomhet over deg. Noe mangler her.... Jeg har visst mistet noe viktig etter jeg ble ikke-røyker. Vet ikke hva, men noe er det. Er jeg blitt kjedelig? Innesluttet? Asosial? Er jeg blitt selve bildet jeg hadde inni meg av andre ikke-røykere? Grå små vesner som gikk dag ut og dag inn og gjorde de samme kjedelige tingene uten noen gang å unne seg en hvil, eller et øyeblikk av kos. Alltid sunne og nøkterne. Tilbakeholdne og strukturerte....

Det er da jeg tar fram dette bildet!


Fyttigrisen, sier jeg! Vil jeg tilbake til dette? Vil jeg tilbake til å stå ute i stiv kuling å fryse lausunger på meg, mens andre sitter inne og hygger seg og slapper av med en kopp kaffe foran peisen?

Vil jeg tilbake til å springe i regnet som et olja lyn ut av skoleområdet for å få tid til fem trekk av røyken før det ringer inn til neste time, mens mine kolleger sitter på pauserommet og slapper av med pepperkaker og varm urtete?

Vil jeg tilbake til å alltid være nødt til å beregne røyketid i enhver sammenheng? Foreldrekonferanser sa du? Hmmmm tre stykker a 20 minutter. Da har det gått en time. Der legger jeg inn 15 minutter røykepause før neste foreldrepar.... (Tenk stresset jeg følte når jeg da så at vi gikk over tiden....)

Vil jeg tilbake til å grue meg til lange reiser fordi det ikke er innlagt røykepauser på fly og buss. Tanken på fem og en halv time i fly før en er i Tyrkia er nesten alene nok til å velge en annen destinasjon. Mallorca for eksempel. Kun 3 timer. Dit drar vi!

Vil jeg tilbake til at vi ikke kan besøke dem eller de fordi vi ikke kan røyke der, og da blir det så stress å måtte stå ute hele kvelden. Eller for den saks skyld se en gammel kompis på vill leting etter et askebeger samtidig som han åpner alle vinduer og dører. (Nei, bare ta en røyk du. Det plager ikke meg. Selvsagt skal du ikke stå ute i regnet. Jeg bare lufter godt når du går jeg....)

Vil jeg tilbake til at hver eneste lille motbakke eller trappeoppgang kostet en hel masse krefter, hosting og tendenser til hyperventilering?

Vil jeg tilbake til frykten som spredde seg inni meg hver gang en ny røykelov dukket opp? Ånei, får jeg ikke lov til å røyke i butikken lengre nå, eller i køen når jeg skal i banken? (Slik tenkte jeg i 1989) Eller hva med denne: Dersom det blir forbudt å røyke inne på puber og discoteker, ja da forsvinner mye av atmosfæren og kosen ved å gå ut (1995) He-he.... Ganske vittig hva?

Svaret er selvsagt NEI, NEI og ATTER NEI! Jeg vil ikke tilbake, og dersom ikke dette nikotinmonsteret snart har tenkt å slutte å manipulere meg så skal jeg personlig pakke det inn i julepapir og sende det dit det hører hjemme:

TIL: LUCIFER
Adresse 666 HELVETE

Jeg gleder meg til en god røykfri jul. (og ja, det går finfint uten sigarlukt i huset. Julestemningen forsvinner ikke)

Over 12% av målet på 42.195 kroner er allerede inne på konto, og det lenge før jeg har begynt å sette inn trøkket på selve innsamlingen. Det synes jeg er sprøtt! Tusen takk skal dere ha alle sammen. Bidra du også. Klikk deg inn her, og doner en slant til Schooligans og "Løp for livet 09". Dette gir meg motivasjonen til å stå på videre mot 24.mai i København.

I tillegg til det som står på selve innsamlingssiden til UNICEF, så kommer det inn donasjoner også fra bedrifter og lignende. Den samlede summen står til enhver tid øverst i blogginnleggene.

Her er kontonummeret til bedrifter som ønsker å bidra til kampanjen min. Nummeret er: 1644 04 09400 og MÅ merkes med "Løp for livet-09"


Tusen takk til Ken Hugo, Joachim, Steinar, Alexander, Cathrine, Julie, Jon Harald, Frank, Ivan, Dag-Ivar, Joril, Øystein, Arild og Anders som jeg vet er blant dem som har støttet opp økonomisk så langt. Takk også til dere som har bidratt uten at jeg har fått melding om det. Dette betyr mye for meg! Vi har allerede over 5000 kroner på konto. Strålende!

Dag 26 - 26. November 2008 
16 treningsøkter gjennomført - Samlet: 110,9 km - 
11 timer og 24 min. løping - 105 min.styrke
Innsamlet beløp: 3915 kroner



Er det normalt å ha stemmer inne i hodet? ikke det nei...?

Vel, da sliter jeg big time, for hos meg er det en konstant kaffedrøs rundt hjernebarkens irrganger. Stemmene er heldigvis lett gjenkjennelige, og de fleste som tar del i samtalene er stamgjester i den brune pubsalongen oppe i hodet mitt. Puben har fått det artige navnet "Neo Cortex", og klientellet er vel muligens av det  litt lugubre slaget.

To av dem som stadig havner i pubslagsmål der inne er Fornuften og Dumskapen. De to tåler ikke trynet på hverandre, og ser ikke ut til å dele en eneste overbevisning her i livet. Andre fargerike gjester som stadig er innom for en bayer er Motviljen, Samvittigheten, Intelligensen, Lysten, Forfengeligheten, Stoltheten, Redselen, Konkurranseinstinktet og Selvtilfredsheten. Mer sjeldne gjester er Verdigheten og Blygselen.

I det siste har en fyr som kaller seg Pessimismen begynt å gnåle stadig oftere om hvor vanskelig det blir å gjennomføre dette prosjektet mitt. Han overbeviser Redselen om hvor sinnsykt vondt det kommer til å gjøre, og han sladrer stadig vekk til den drittsekken Logikken om regnestykkene mine. For eksempel det om at et maraton er like langt som herfra til Kopervik, OG TILBAKE IGJEN!!! Gjett om Logikken fikk seg en psykisk knekk da han forsto rekkevidden av dette. Lysten brukte flere dager på å få han opp på bena igjen. Logikken var så gjennomsyret av Pessimismens sure oppstøt og Redselens stadig tilbakevendende panikkanfall, at han måtte overbevises i lengre tider for å få troen tilbake.

Slik fortsetter det dag inn og dag ut. Når Dumskapen koser seg med å tro at jeg vil klare dette lett uten noen form for mengdetrening, og at jeg for så vidt bare kan fyre i gang en røyk om jeg vil, ja så står Intelligensen og Fornuften der og sperrer veien. -Idiot!, roper de, og skubber Dumskapen tilbake på plassen sin. Heldigvis... Verre er det når Motviljen blir grinete og går rundt og gnåler om dårlig vær, vonde knær og glatte veier. Da er det enda godt at det finnes folk som for eksempel Stoltheten og Verdigheten der inne som kan ta til motmæle.

Dette er jo ikke et nytt problem når det er sagt. Jeg hadde lignende tendenser for tre år siden når jeg skulle til tannlegen også. Da riktignok med noen færre aktører. Det kan dere lese om her.

Akkurat nå har jeg det bra, for nå er det ganske glissent ved bordene. Gruer meg bare litt til det blir fullt hus igjen.  :-)

La Godheten og Samvittigheten få overtale dere til å hive dere på aksjonen min, og støtte meg på veien mot København Maraton 24.mai. Kom igjen og vis hva du er laget av. Støtt UNICEF aksjonen min. Klikk her, og gi din støtte.

I tillegg til det som står på selve innsamlingssiden til UNICEF, så kommer det inn donasjoner også fra bedrifter og lignende. Den samlede summen står til enhver tid øverst i blogginnleggene.

Her er kontonummeret til bedrifter som ønsker å bidra til kampanjen min. Nummeret er: 1644 04 09400 og MÅ merkes med "Løp for livet-09"


Tusen takk til Steinar, Alexander, Cathrine, Julie, Jon Harald, Frank, Ivan, Dag-Ivar, Joril, Øystein, Arild og Anders som jeg vet er blant dem som har støttet opp økonomisk så langt. Takk også til dere som har bidratt uten at jeg har fått melding om det. Dette betyr mye for meg! Vi har allerede snart 4000 kroner på konto. Strålende!

Hilsen Geir